Christian Hansen Fløter - slektsside

Her på hjemmesiden vil vi forsøke å legge ut relevant stoff om slekta. Vi tar også gjerne i mot stoff med bakgrunn i alt om slekta, det være seg bilder/foto, biografier om personer, historien om steder, m.m.

Har du opplysninger, foto eller annen informasjon

kontakt Bjørn Dahler på e-post.: bra-dahl@online.no

eller tlf 69251844/48271599

Du kan også skrive et brev til Bjørn Dahler, Elgveien 43, 1534 Moss

Karin har e-post.:

karin@bra-dahl.com

You will find pages in English. Menu to the left will bring you to the English pages.

Dagens Fløterbråten besto opprinnelig av 3 bruk. Det var Nordre Fløterbråten, Fløterbråten og Bekahytta.

Nordre Fløterbråten ble fradelt Fløter i 1836 av Hans Toresen til sønnen Anders Hansen (bror til Christian Hansen). Nordre Fløterbråten lå ca 200 meter lenger øst enn dagens Fløterbråten. Anders fikk eiendommen av sin far, men Anders livnærte seg nok av annet arbeid. Anders hadde eiendommen til han døde i 1877. Sønnen Hans overtok etter sin far og fikk skjøte av sine søsken i 1894. Hans hadde eiendommen til 1915, da solgte han til Georg Larsen som eide Fløterbråten (b.nr. 6).

Fløterbråten   ble delt fra Fløter i 1846. Hans Svendsen kjøpte eiendommen av Hans Hansen Fløter i 1846 for 90 spd. I 1852 ble b.nr 8, Bekahytta, solgt av Hans Svendsen som da bodde på Fløterbråten. Fløterbråten blir ofte i daglig tale omtalt som Bråten (Bråtan). Neste eier var Christian Hansen, som kjøpte eiendommen en gang mellom 1855 og 1860. Lars Christiansen, sønn til Christian Hansen, hadde Fløterbråten fra 1883 til sønnen Georg overtok i 1914. Georgs sønn Kristoffer overtok i 1955 og i dag er det Berit Irene Larsen som eier Fløterbråten.   

Jorda på Bråten beskrives i 1866 som leir- og sandjord. Eiendommen var lettbrukt, men jorda ble ikke så godt dyrket. Det var litt beite, men ikke salg fra skogen. Christian Hansen fikk i 1866 3 tønner havre av 1 tønne utsæd.

Husene på Fløterbråten er et laftet våningshus fra midten/slutten av 1800-tallet. Låven er fra Lars Christiansens tid på Bråten. Det gamle våningshuset ble flyttet til Bråten ca 1926. Det hadde stått på Nordre Fløterbråten og ble bygget i Hans Andersens tid på slutten av 1800-tallet. Dette er nå pusset opp og blitt innredet. Lorents Larsen (sønn til Georg) bodde her til han ble pensjonist.
Arealmålingen viser at Bråten i 1866 var 9 da innmark og 22 da skog. I 1976 var det 44 da innmark og 75 da skog.     

Bekahytta ble skilt ut fra Fløterbråten i 1852 av Hans Svendsen. Det var Mathias Fredriksen som kjøpte Bekahytta. Navnet kan tyde på at det har blitt brent bek her i eldre tid og det kan hende at det var Mathias som lagde bek og ga plassen navn. Bekahytta lå litt lenger vest enn dagens Fløterbråten. Det gamle huset på Bekahytta var i tømmer og hadde stue, kammers og kjøkken. Låvebygningen var også i tømmer og lå i nord-syd, med låven mot nord, ei løe og fjøset i syd. Bekahytta var et lite bruk, med ca 16 da innmark og omtrent det samme med skog. I 1881 solgte enken etter Mathias, Anne M. Jensdatter, Bekahytta til Berthe Johanne Mørk fra Spydeberg. I tida fram til 1895, sto visstnok huset ubebodd. Eier i 1946 var Albert Fagervik som dengang solgte Bekahytta til Georg Larsen og Fløterbråten var igjen ett bruk.