Dagens Fløterbråten
besto opprinnelig av 3 bruk. Det var Nordre Fløterbråten,
Fløterbråten og Bekahytta.
Nordre
Fløterbråten
ble fradelt Fløter i 1836 av Hans Toresen til sønnen Anders Hansen
(bror til Christian Hansen). Nordre Fløterbråten lå ca 200 meter
lenger øst enn dagens Fløterbråten. Anders fikk eiendommen av sin
far, men Anders livnærte seg nok av annet arbeid. Anders hadde
eiendommen til han døde i 1877. Sønnen Hans overtok etter sin far
og fikk skjøte av sine søsken i 1894. Hans hadde eiendommen til
1915, da solgte han til Georg Larsen som eide Fløterbråten (b.nr.
6).
Fløterbråten
ble
delt fra Fløter i 1846. Hans Svendsen kjøpte eiendommen av Hans
Hansen Fløter i 1846 for 90 spd. I 1852 ble b.nr 8, Bekahytta, solgt
av Hans Svendsen som da bodde på Fløterbråten. Fløterbråten blir
ofte i daglig tale omtalt som Bråten (Bråtan). Neste eier var
Christian Hansen, som kjøpte eiendommen en gang mellom 1855 og 1860.
Lars Christiansen, sønn til Christian Hansen, hadde Fløterbråten
fra 1883 til sønnen Georg overtok i 1914. Georgs sønn Kristoffer
overtok i 1955 og i dag er det Berit Irene Larsen som eier
Fløterbråten.
Jorda på Bråten
beskrives i 1866 som leir- og sandjord. Eiendommen var lettbrukt, men
jorda ble ikke så godt dyrket. Det var litt beite, men ikke salg fra
skogen. Christian Hansen fikk i 1866 3 tønner havre av 1 tønne
utsæd.
Husene på
Fløterbråten er et laftet våningshus fra midten/slutten av
1800-tallet. Låven er fra Lars Christiansens tid på Bråten. Det
gamle våningshuset ble flyttet til Bråten ca 1926. Det hadde stått
på Nordre Fløterbråten og ble bygget i Hans Andersens tid på
slutten av 1800-tallet. Dette er nå pusset opp og blitt innredet.
Lorents Larsen (sønn til Georg) bodde her til han ble
pensjonist.
Arealmålingen viser at Bråten i 1866 var 9 da
innmark og 22 da skog. I 1976 var det 44 da innmark og 75 da skog.
Bekahytta
ble
skilt ut fra Fløterbråten i 1852 av Hans Svendsen. Det var Mathias
Fredriksen som kjøpte Bekahytta. Navnet kan tyde på at det har
blitt brent bek her i eldre tid og det kan hende at det var Mathias
som lagde bek og ga plassen navn. Bekahytta lå litt lenger vest enn
dagens Fløterbråten. Det gamle huset på Bekahytta var i tømmer
og hadde stue, kammers og kjøkken. Låvebygningen var også i tømmer
og lå i nord-syd, med låven mot nord, ei løe og fjøset i syd.
Bekahytta var et lite bruk, med ca 16 da innmark og omtrent det samme
med skog. I 1881 solgte enken etter Mathias, Anne M. Jensdatter,
Bekahytta til Berthe Johanne Mørk fra Spydeberg. I tida fram til
1895, sto visstnok huset ubebodd. Eier i 1946 var Albert Fagervik som
dengang solgte Bekahytta til Georg Larsen og Fløterbråten var igjen
ett bruk.